Evakueringsminner 1944-1945
På dette nettstedet presenteres noen tidsvitners fortellinger fra den dramatiske høsten 1944, da en stor del av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms ble tvangsevakuert før den tyske okkupasjonsmakten gjennomførte den brente jords taktikk. Fortellingene omhandler reisen sørover og for noens vedkommende også flukt fra i sine hjemområder, og også steder og mennesker de kom til lenger sør i landet. Nettstedet har også fortellinger fra noen mottakssteder i sør - i Trøndelag og på Nordmøre.
Bildet: Anna Malene Larsen fra Smørfjord i Porsanger med barnebarnet Petra,
på vei til det tyske transportskipet Carl Arp i Indre Billefjord, Porsanger.
Ukjent fotograf. Norges Hjemmefrontmuseum.
September 2023: Nettstedet Evakueringsminner.no oppdateres. Alle bilder og andre komponenter er derfor ikke tilgjengelig.
Evakueringsminner 1944 - 1945
Evakueringsminner
Steder de evakuerte kom til
De mange evakueringsrutene
Evakueringsminner
Her presenterer vi noen fortellinger slik folk har fortalt dem. Det er fortellinger fra folk i Nord Troms og Finnmark og som opplevde tvangsevakueringa og nedbrenninga av hus, hjem og hele lokalsamfunn. Alt av verdi ble tilintetgjort og landet lå øde etter tilbaketrekkina av de tyske troppene.
Evakueringsminner
Reisefarkostene
Flukten fra Nord Troms og Finnmark skjedde i mange etapper og med mange farkoster. For noen ble den første flukten fra eget hjem gjerne til fots til fluktsteder i fjellene. Andre reiste med egen båt mot sør, mens for de fleste var evakueringstransporten organisert.
Evakueringsminner
Midlertidig opphold i fjellene
For mange ble den første flukten til fjellene og opphold der. Man bygde torvgammer i all hast. Noen hadde med seg telt som de flyttet med og som ble deres hjem for en periode. Noen fant skjul i berghuler og mange overvintret også i slike huler. I flere av fortellingene fortelles det om flukt til fjells før de ble transport sørover, og blant dem de fire informantene fra Kokelv i Kvalsund.
Evakueringsminner
Overvintring i huler og gammer
En tredjedel av befolkningen valgte å gjemme seg i berghuler, gammer og provisoriske skjulesteder fra oktober 1944 til mai 1945. De motsatte seg den tyske evakueringsordren og spesielt etter at norske myndigheter oppfordret folk til ikke å etterkomme den tyske ordren om evakuering av landsdelen. Folk ble lovet bistand av norske myndigheter og hjelp ville komme, forteller mange tidsvitner.
Evakueringsminner
De kom til oss
De evakuerte ble mottatt mange steder i landet. De hadde fått med seg få eiendeler og mange hadde ikke andre klær enn det de gikk i. Etter lange transporter var det stort behov for hjelp, men de fikk et tak over hodet og mange ble godt tatt vare på i sine nye lokalsamfunn. I forbindelse med prosjektet evakueringsminner besøkte vi Smøla og Tustna på Nordmøre, og har siden hatt kontakt med folk i Åfjord i Trøndelag som kjenner til evakueringstida.
Steder de evakuerte kom til
Evakueringsrutene
Evakueringsrutene ble veldig forskjellige. Mange flyktet til fjells for senere å bli hentet av tyske styrker og satt på transportmidler (båter eller biler) som var organiserte for evakueringa. Andre overvintret i sine hjemområder i huler eller provisoriske bygninger.
De mange evakueringsrutene
