Om skolegang, krigstid med evakuering og livet som pensjonist 
Mearrasiida (tidligere navn: Sjøsamisk kompetansesenter) har fått tillatelse til å dele et intervju med Abraham Andersen som ble gjort i 1999 av den tidligere stiftelsen Neveragain. Takk til Marion Palmer som gjorde oss oppmerksom på dette intervjuet.
Abraham Andersen (f. 1913) fra Kvalsund er sjøsame og har i alle år drevet med jukse- og garnfiske. Foreldrene drev fiske og småbruk og hadde syv barn. Barndommen var fylt av stor armod. Klær ble laget av kuskinn og maten besto hovedsakelig av fisk. Her forteller Abraham om oppveksten, krigsår med evakuering og årene etter krigen.
"Vi som var samiske skoleelever i mellomkrigsårene følte oss diskriminerte på skolen. Lærerne var norske og elevene hadde ikke lov til å snakke samisk sammen. Det endte med at vi elever lærte lærerne å snakke samisk. Julen var en stor høytid for oss barn. Vi hadde ikke juletre, men vi fikk presanger og ekstra god mat. Vi spiste kokt kjøtt med kokt høvlet ost. 17. mai var også en stor dag. Det var ikke så nøye med penger når vi skulle handle på butikken. Vi handlet på krita og betalte handelsmannen når vi fikk penger. Det hendte vi tok skøyta og reiste til Hammerfest på kino. Jeg jobbet på kaia før krigen. Vi var underbetalt, men fikk bedre betalt etter at vi organiserte oss i Norsk Transportarbeiderforbund. Jeg har fisket vill-laks siden 1938 og røyker selv laksen som jeg selger. I 1942 ble jeg gift med nabojenta. Etter okkupasjonen 9. april 1940 bygde tyskerne kystbatterier her ved hjelp av russiske krigsfanger. Jeg arbeidet ved Banak i 1941 og så hvilke dårlige forhold de russiske fangene levde under. Vi hadde det ikke så verst vi som var norske. Vi arbeidet med å bygge flyplass og brakker og bodde 12 mann i en brakke. Vi lyttet også på radiosendingene fra London. En tysker jeg snakket med høsten 1941 sa at den tyske armeen ville være i Moskva ved juletider.
Da tyskerne begynte å brenne ned husene her i oktober 1944 gjemte vi oss i fjellene. Ved juletider fant de oss og vi ble sendt til Tromsø med en tysk båt. Herfra ble vi sendt videre sørover, og vi var 20 stykker fra Finnmark som i februar 1945 ble innkvartert på Håøya utenfor Grimstad I desember 1945 reiste jeg til familie i Sandefjord. Syv måneder senere tok vi toget fra Oslo til Trondheim og reiste derfra med hurtigruta nordover til Finnmark."
"Jeg er ikke redd for å bli gammel for jeg har god helse og har ikke vært hos lege siden 1937. Så helsevesenet har ikke brukt mange ørene på meg. Jeg ble trygdet da jeg var 70 år. Det viktigste valg et menneske kan gjøre er å tro på Gud og holde hviledagen hellig, og jeg kan takke Vår Herre for at jeg er så sprek som jeg er i dag. Jeg beundrer Einar Gerhardsen. Han fikk Finnmark på beina igjen etter krigen."
Opptak: 1999-06-19
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Bård S. Hansen
Manus: Rolf de Graaf
I regi av den tidligere stiftelsen Neveragain.
Gjengitt med tillatelse fra ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Kristiansand