Finnmark og Nord-Troms ble så og si jevnet med jorda da de tyske okkupasjonstroppene trakk seg tilbake under annen verdenskrig. Mesteparten av befolkningen fra disse områdene ble tvangsevakuert sørover. Sjøsamisk kompetansesenter (nå Mearrasiida) ønsker med dette prosjektet å dokumentere og formidle personlige erfaringer fra 2. verdenskrig, nærmere bestemt evakueringsminner fra noen områder i Finnmark og Nord-Troms, og fra noen av stedene der de evakuerte bodde til 1945 eller -46.

Det har vært lagt vekt på å synliggjøre erfaringer fra møter med "de andre", sett fra både de evakuertes side og fra de som tok i mot eller møtte de evakuerte lenger sør i Norge. Anledningen for prosjektet var at det høsten 2014 var 70 år siden evakueringa fra nord, og i 2015 70 år siden krigen tok slutt.  

Prosjektet ble gjennomført i 2014-2016, men det har også vært formidling av evakueringsminner siden. 

Ulike erfaringer
De evakuertes erfaringer på mottakssteder sør i landet var av forskjellig karakter, og slik var det sannsynligvis også for befolkningen som møtte de evakuerte. Basert på materialet i dette prosjektet ser det ut for at evakuerte har blitt møtt med stor hjelpsomhet, noe de som erfarte dette forteller om med stor takknemlighet. Et inntrykk vi sitter igjen med etter å ha vært på Nordmøre, er den store hjelpsomheten folk viste overfor de evakuerte. Det var rasjonering og vanskelige tider, men de delte likevel av de lille de hadde.

I løpet av prosjektperioden har vi imidlertid også møtt tidsvitner som har fortalt om mistro og at de ikke var velkomne. Disse ønsket ikke å la seg intervjue.

De nære ting
Tidsvitner blant de evakuerte som er intervjuet i dette prosjektet viser at mange episoder fra evakueringa som særlig har satt seg i minnet kan knyttes til grunnleggende behov som trygghet, mat og klær. Flere beskriver for eksempel måltider som de fikk servert underveis eller på mottaksstedet i detalj, og mangler knyttes gjerne til klær og det å skille seg ut fra andre på grunn av dårlige klær.

Språk
Overgangen fra samisk og kvensk til norsk språk i etterkrigstida har vært omfattende, og barn født etter krigen av samisk- eller kvensktalende foreldre fikk gjerne norsk som førstespråk. I tillegg til den norske statens fornorskningspolitikk som i praksis fortsatte i minst to tiår etter krigen, kan erfaringer fra evakueringstida ha bidratt til dette. Betydningen av å beherske norsk kan ha blitt svært tydelig under opphold i enspråklig norske områder.

De fleste av informantene i dette prosjektet med samisk eller kvensk som førstespråk tillegger imidlertid språkproblemer liten vekt. Dette kan forklares med at de var barn under evakueringen, og dermed ikke behøvde å finne ut av praktiske utfordringer på et fremmed språk slik deres foreldre måtte. At få av de intervjuede omtaler språk som problem, kan også ha sammenheng med at noen kanskje kvier seg for å snakke om det å ikke ha mestret norsk språk i fremmede omgivelser. Et annet moment kan være at man var vant til enspråklige norske skoler også i samisk- og kvensktalende områder.

Oppfølging
I prosjektet har vi erfart at det er stor interesse for tvangsevakueringen, både i nord og sør. Flere av de vi har intervjuet gir uttrykk for at man etter krigen ikke skulle snakke om det man hadde vært igjennom. I forbindelse med 70 års-markeringen i 2014 ble evakueringa viet stor oppmerksomhet gjennom reportasjoner i en rekke medier, og blant annet med en fire timers TV-sending i NRK. Dette bidro til at evakueringa i større grad ble tema blant tidsvitner og deres etterkommere. Vi håper at nettstedet Evakueringsminner.no kan bidra til at flere minner fra evakueringen og også tiden før og etter fortelles og skrives ned.

Materiale 
Intervju med noen tidsvitner i Finnmark og Nord-Troms, samt med noen som møtte tvangsevakuerte på mottakssteder i Sør-Norge. I løpet av prosjektperioden ble tidsvitner i nord avgrenset til kommunene Porsanger, Kvalsund, Kvænangen og Nordreisa. Siden har vi fått et intervju fra Alta. I sør intervjuet vi tidsvitner fra Smøla og Tustna på Nordmøre. Noen tidsvitner har selv skrevet ned sine minner. I tillegg til fortellingene består materialet av bilder og diverse supplerende informasjon. 

Kopi av materialet vil bli lagret på Samisk arkiv.