Fra CD presentasjon 350xAv Marion Palmer, Kvalsund  

Facebook spør hver dag hva jeg tenker på. Og det skulle de sikkert gjerne ha visst! Jeg svarer sjelden!
Men så: Akkurat i dag (26.08.2019) har jeg faktisk tenkt litt - og mest på at min kjære PAPPA faktisk ble rørt til tårer da jeg i 1988 spilte en av sangene på ANNE GRETE PREUS sitt første soloalbum - FULLMÅNE - for han på Byåsen i Trondheim.

Husker at jeg ble kjempeoverraska over at han ble så rørt av hennes tolkning av denne teksten. (Se lenger ned.)
- Lillesøstra hans, mi TANTE RANDI, sto på kjøkkengulvet og pakka ned dukka si og dukkeklær - evakueringsdagen 1944, fortalte han etter ei stund... Tror faktisk det var en av de første gangene vi snakka om hans opplevelser av krigen, tvangseveakueringa og nedbrenninga av Finnmark. I 1944. Jeg hadde ikke vært interessert. Den gang - i mitt liv - var det jo så mange kriger i verden å ta stilling til, for eller mot.
Takk til Anne Grete Preus - og JENS BJØRNEBOE - og PAPPA- som åpna øynene mine!


Jens Bjørneboe:
VISE OM BYEN HIROSHIMA
Det var en vakker morgen
Udi Hiroshima by.
En sommermorgen nittenfemogførti. Og solen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.
Småpikene de lekte
Udi have og blant trær
Og gjorde allting slik de store gjorde.
De pyntet sine dukker
Og de vasket dukkeklær
Og kvinnene skar brød på kjøkkenbordet.
Og mange småbarn var det
Som stadig lå iseng
For dette var en tidlig morgentime Mens solen strålte deilig
Og mens duggen lå på eng
Og blomster nettopp åpnet sine kroner.
Det var en vakker morgen
Udi Hiroshima by
En sommermorgen nittenfemogførti. Og solen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.
(Fra Ordet nr. 3, 1966)


Foto: Utdrag fra bilde på Youtube, på Preus sin egen profil.