Huleboere som var kommet ned fra fjellet oppdaget at tyskere ikke hadde brent ned Veivesenets garasje i Goarahat som de hadde okkupert for å bruke som brødlager. Mesteparten av brødet var spiselig, men noe var ødelagt av parafin og sot. Tyskere hadde forsøkt å sette fyr på garasjen uten og lykkes. Onkel Mikkel, Johan og Hans hadde hørt ryktet om brødlageret. Vi hadde bodd i gammen i en måned og det var begynt å bli lite med mat. Neste natt dro de fra skjulestedet ved Milletjavri til Goarahat for å se om de kunne få tak i noe brød. Vel fremme fikk de vite at noen hadde gjort en avtale om å møtes ved garasjen samme kveld til et bestemt et klokkeslett for å hente brød.
To timer før den planlagte tiden kom en mann som hadde hest og slede ned fra fjellet. Han hadde hørt om brødlageret og ville berge mest mulig før andre rakk å komme til. Da det var blank is på Goarahatjavri, måtte han tjora hesten i Rassegohpi. Med isbrodd bundet på skoene og sleden etter seg kom han over isen til Oivos hvor brødlageret var. Han hadde med seg en dunge med sekker. Noen sivile unggutter som var ute på speiding, så mannen og skjønte planen hans. De bestemte seg for å skremme han og gi han en skikkelig lærepenge. To av guttene og ei jente skulle holde vakt. Hvis tyskere kom skulle de gi lyssignal med fyrstikker. To andre gutter som behersket tysk, stilte ved veggen på motsatt side av inngangsdøra. Da mannen for annen gang kom for å hente brød, brølte guttene på tysk til han og kasta tomflasker mot veggen. Mannen trudde det var tyskere som kom og fikk panikk. Han snudde om og sprang alt han greidde til sleden i Oivos uten å få med seg et eneste brød. Han tok tak i sledesjekrene og ropte til en som var ved vannkanten: ”Hopp opp i sleden”. Uten å se seg tilbake sprang han over vatnet til Rassegohpi hvor hesten sto bundet i et tre. Han så seg tilbake og utbrøt. ”Hadde flere mennesker hoppa i sleden, hadde jeg berga dem også”.
Onkel Mikkel, Johan og Hans fikk med seg hver sin sekk med brød og startet den strabasiøse turen tilbake til gammen. Det var natt og mørk ute, men de måtte være forsiktige for tyskere var i området. De gikk ned til sjøen ved Goarahat, langs fjæra til Orkanluohkta og opp Roassaleahki til Kolvik. Videre gikk de på vestsiden av Rasmusjordet, Erikgården og vår avsvidde hjemplass Eallasmielli til Milletjavri. Fremme i gammen ved Milletjavri ble det stor glede da mennene kom med brød. De vaska brødene fri for sot og skar bort det som var brent. Brødene kom godt med, spesielt da det noen dager senere kom to familier som var på rømmen til gammen.