Tyskere anså havnene i Porsanger som svært viktige. Flyhavna Klubben i Billefjord var den viktigste fordi den var isfri vinterstid. Allierte fly på tokt kunne komme i lav høyde ned Billefjorddalen og bombe flyhavna, men de kunne komme også via Banak. De fløy i lav høyde for ikke å bli sett av tyskere på festningen Sandvikhalvøya. Det var anlagt et forholdsvis digert anlegg på halvøya mellom Ytre og Indre Sandvik. Der var det stor aktivitet døgnet rundt. Det merket de sivile i Indre Sandvik godt, spesielt de som bodde helt inntil anlegget.
Ennå i dag finnes det svært mange spor etter tyske kanonstillinger, sammenraste ganger, rester av ”brakkeby”, bunkere etc. Stedet ligger fem-seks km fra bygda Kolvik hvor vi bodde og bare noen få km fra vårt skjulestedet ved Milletjavri.
Sitat Ingahkku: ”En dag kommer de allierte bombefly i lav høyde fra Banak og bomber flyhamna Klubben. Tyskere blir nå nervøse og flytter flyene sine fra Klubben til Kolvikbukta. De besetter haugene ved Kolvikvannet og reiser en hel del brakker her. Dette blir årsaken til en trist skjebne. Vi mister vår yngste sønn, idet han blir skutt av en sinnsforvirret tysk vaktpost, da han i uvitenhet passerer et forbudt område. Det var det første slag for oss”.
Hver gang når flyalarmen gikk og tyskerne tok i bruk sine luftvernkanoner måtte folk søke ly. Det hendte at ganske store flydeler falt ned over nærområdet. En gang ble noen barn i Kolvik skikkelig skremt da alarmen gikk. I siste øyeblikk kom de seg inn under et sjåtak før et ganske stort blankt metallstykke smalt i bakken bare noen cm fra dem.