Evakueringa fra Nord-Troms og Finnmark skjedde i mange etapper. For noen foregikk første del av evakueringa til fots, til fluktsteder i fjellene eller andre steder i nærområdet. Andre reiste med egen båt mot sør, mens for de fleste var evakueringstransporten organisert.
Reisene skjedde da med rekvirerte båter, tysk transportmateriell, hurtigruta og andre fraktebåter, og lenger sør med tog. For mange skjedde også flukten på ski til Sverige. Alle disse transportmåtene nevnes i dette prosjektet.
"Evakuering i egne båter og tyske lasteskip
Langs kysten kunne mange dra fra hjemstedene med egne båter, og kunne ta med naboer og venner. På slike steder gikk tvangsevakueringen best, fordi været høsten 1944 var usedvanlig godt med lite vind.
For andre som ikke hadde denne muligheten, ble ferden bort fra områdene som skulle brennes verre. De tyske transportene med lasteskipene «Karl Arp» og «Adolf Binder», som gikk ut fra Porsanger i november med til sammen omkring 3 000 tvangsevakuerte, var de verste transportene.
I «Karl Arps» lasterom ble 1900 mennesker stuet sammen med to toaletter på deling. Smittsomme sykdommer spredte seg raskt på begge skipene, og folk døde både underveis og senere etter at skipene hadde nådd Narvik.
I innlandet brukte mange sivile hovedveien vest- og sørover. Denne veien ble også brukt av tyskernes Lapplandsarmé og de stående styrkene, til sammen 250 000 soldater, som førte med seg kolonner av russerfanger." (Arvid Petterson, i Norgeshistorie).
"