Gjenreisningstiden til vanns og til lands i Porsanger
Av Hartvig Johansen, Jonsnes i Porsanger 
1950-årene var en spennende tid også for oss ungan, og kanskje spesielt for oss guttunga. Det var stor aktivitet med hus- og fjøsbygging, men også vei, telefonlinjer, broer, ja hele samfunnet var rasert og skulle bygges opp igjen. Det var lastebiler som kjørte materialer og grus til de forskjellige byggeplassene. Fjorden var full av fisk fra tidlig på våren og til langt utpå senhøsten, da pleide fisken å sige lenger ut i fjorden. Følgelig var det også stor aktivitet på fjorden, og på fiskemottakene som også var under gjenreisning.
Jeg har blitt gjort oppmerksom på denne bloggen av Jan Jakobsen som sjøl har levert et bidrag til bloggen. Her følger mitt bidrag. Jeg hadde fylt 6 år sommeren 1944, og ble evakuert fra hjemstedet Birtavarre i Kåfjord kommune sammen med min familie – mor, søster og to brødre – samt 197 andre fra bygda fredagen den 15. desember -44 etter å ha tilbrakt 6 uker i en gammekoloni i skogen ovenfor bygda. Et skip fra Hardangerske Dampskipsselskap – d/s «Ullensvang», med hirdmannskap – tok oss med til Trondheim. I det følgende vil jeg fortelle om en spesiell julaften om bord, om inntreden på gården Grindåker ved Furnes på Hedmarken der vi skulle bli boende til vi fikk reise hjem igjen i begynnelsen av juli 1945, samt om frigjøringsdagen den 8. mai -45.
Kveldene var kalde, men klare. Himmelen var dekket av stjerner og månen ga lys nok til at man kunne bevege seg ute uten å snuble i steiner eller små tuer. Jordene var bare og i noen skråninger lå blank is som vi unger akte på med pappflak under baken. Vi hørte voksne snakke om faren for «isbrann» til våren, men våren var så langt borte. 
Jeg ble født under tvangsevakueringen den 4. desember 1944, på Markabygda i Stadsbygd, hvor min mor og bror var plassert under tvangsevakueringen. Min mor Berit Anna Halonen (pikenavn Varsi) ble antakelig hentet hjemmefra den 2. eller 3. november 1944. Det er sjølsagt mulig det skjedde dagen før eller 2 dager før.